Jeppe på Bjerget

Jeppe er en halvgammel, fattig, dansk, alkoholiserende bonde som levde en gang på 1700-tallet. Jeppe har det ikke så lett. Han lever med fattige kår og sammen med en kone som er alt annet enn drømmekona.

En dag skulle han av gårde for å kjøpe såpe til kona, men i stedet endte han opp på en bar og drakk seg sørpefull for pengene han skulle kjøpe såpe for. Han endte opp i tung søvn i gjørma utenfor baren. Baronen og hans menn oppdaget Jeppe som lå i gjørma. Baronen bestemmer seg for å tulle litt med Jeppe. De tar med seg Jeppe til baronens hus, kler han i Baronens klær og legger han i Baronens egen seng. Når Jeppe våkner, skjønner han ingenting. Han tror han er i himmelen. Han begynner å utnytte sin situasjon og oppfører seg mer og mer som en råtten og klysete baron. Han drikker seg full på dyr vin og fråtser i seg mat som blir servert. Han drikker seg så full at han igjen kollapser i en dyp søvn. Han våkner i den samme gjørma utenfor baren. Han er overbevist om at han har vært i paradis. Hjemme venter den masete kona hans, som gir han en real omgang med pisken.

Tre menn banker på døren til Jeppe, og forteller at han skal stilles til retten. Der blir han dømt til døden, og må derfor drikke noe han tror er gift, men som egentlig bare får han til å falle i dyp søvn.
Han våkner hengende i et tau. Akkurat slik en hengt mann ville sett ut. Han tror han har gjenstått fra de døde. Og skremmer den gråtende kona som sørger over han. Men i det hun skjønner at Jeppe aldri døde, blir hun den samme skrikende og fæle kona.

På sin vei hjem, møter Jeppe Baronen. Han får 4 riksdaler av han, så dermed drar Jeppe straks til baren for å fortelle sin fantastiske historie.