Siv vs Jens

Siv Jensen. Hennes retoriske egenskaper er selvfølgelig gode. Hvis jeg bruker Siv Jensens tale i FrPs landsmøte 2011 som eksempel, så er det første hun gjør å skape kontakt med tilhørerne. Hun passer på å bygge masse patos i begynnelsen. Altså hyller hun folket og gjør det klart at hun støtter dem. Dermed setter hun i gang en emosjonell følelse blant tilhørerne.
Jensen bruker veldig mye gjentakelse i sine taler. Hun liker å fremheve budskapene på en klar måte og gjentar dem flere ganger. Siv er en politiker som går hardt ut og virker veldig handlekraftig. Ved dette følger også et talende og solid kroppsspråk. Det er tydelig en stor dominans med patos i talene hennes. Hun påpeker ofte store svakheter i samfunnet og i systemene. Dette setter dermed i gang masse følelser. Etter det jeg vet, er Siv kanskje den beste retorikeren når det gjelder patos. Hun får litt større problemer når det kommer til logos. Når det gjelder etos, kommer det an på folket. I følge Dagbladet i 2009, var det hele 58 % av befolkningen som mente Siv egnet seg minst som statsministerkandidat. Personer med sympatier for jensen vil derimot rangere henne skyhøyt.


Jens Stoltenberg er nok den politikeren med mest etos. Rett og slett fordi han er statsminister. Han har skarpe replikker, og er svært saklig i motsetning til Siv. Han viser hele tiden stålkontroll og skaper trygghet blant folket. Talen til Jens i forbindelse med terrorangrepet på Utøya, viser hvordan han skaper følelser og varme. -«Jeg kjente flere. En av dem var Monica. I rundt 20 år jobbet hun på Utøya. For mange av oss var hun Utøya. Nå er hun død. Skutt og drept mens hun skapte omsorg og trygghet for ungdom fra hele landet»-. Legg merke til at han bruker ordene død, skutt og drept. Dette er brutale ord, som ikke pakker inn det som har skjedd, men viser katastrofen i sin sanne grusomhet. Her er det masse bruk av patos. Jens bruker enkle og presise begreper når han omtaler hendelsene fra Utøya. Dette er typisk Stoltenberg, mens andre ville bukt et mer poetisk språk og mindre konkrete beskrivelser.