Oppgaver

1. i Norge skjer en ny revolusjon; fossefall blir bygd ut til kraftverk, og bergensbanen ble bygget ut og åpnet i 1909. Kraftledninger ble trukket. Unionen med sverige gikk i oppløsning i 1905. Kvinner får endelig stemmeretten sin i 1913, og året etter ble det meldt om at første verdenskrig var i gang. Da krigen tok slutt, forandret dette verdensøkonomien voldsomt mye. Mellomkrigstiden var preget av streiker før den andre verdenskrigen brøt ut.
2.
a) De to litterære hovedtendensene vi finner i perioden 1900 - 1945 er tradisjonalisme og modernisme.
b) Tradisjonalismen er fortsettelsen etter 1800-tallet. En episk realisme og sentrallyrikk i bundet form og realistisk teater.
Modernismen hadde en sterk mistillit i det moderne samfunet. Hadde vanskeligheter med å tro på fremmedhet, framskrittet og rotløshet.
3. Ekspresjonismen er den ismen som fremstiller en ytre virkelighet som er omformet og forvregnt. Ofte med sterke farger i kunsten. I litteraturen lar forfatterne seg dirigere av sine egne subjektive opplevelser og uttrykksmåter.
4. a) surrealistene er inspirert av Marx og Freuds lære om menneskenes muligheter til å frigjøre. De hevdet at kunstnerne måtte finne ideene sine i underbevisstheten og i drømmene. Nesten en flom av assosiasjoner uten noen bevisst kontroll. På denne måten blir det mulig å frigjøre krefter som er hemmet av samfunnet. Salvador Dalí og Andre Breton er to surrealister.
Modernisme er å få alle mennesker og land til å utvikle seg på mange forskjellige områder. Alt skal bli mer praktisk og tøffere. Nye moter, nye ting og tang.

Svermere

Det er ventet en ny prest i det lille fiskesamfunnet i Nordnorge. Det går rykter om at han skal være svært rik. Mack har sin egen limfabrikk, hvor mange av bygdas kvinnfolk jobber. Han dominerer bygda med sin handel. Telegrafisten Rolandsen er bygdas midtpunkt blant kvinnene. Han har en tendens til å havne i sengs med mange forskjellige kvinner. Hans store kjærlighet er Elise. Hun faller for hans store sjarm og romanse. Hun skal til å oppsøke han da hun finner han i sengs med en annen kvinne. Rolandsen opddager et nytt, billigere og bedre lim enn det Mack produserer. Han har ikke nok penger til å få det testet, så han må begå litt småbedrageri for å få tak i pengene. I mellomtiden går ting en del dårligere for Rolandsen. Han blir gal og ror ut til skjær for å bo der i noen dager. Kirketjeneren kommer med et telegram fra Tyskland hvor limprøvene ble testet. Han blir tilbudt 1000 riksdaler for rettighetene av limet. Rolandsen blir i full ekstase og velger i stedet å samarbeide med Mack og hans limproduksjon. På en fest faller Elise for Rolandsens romantiske skildringer av Elise. De ror sammen ut i en båt hvor de bestemmer seg for å gifte seg.

Svermere er en typisk Hamsnun-fortelling. I følge skoleforum.com har filmen mange nyromantiske trekk som forteller at dette er en typisk Hamsun fortelling. Det er mange dilemmaer basert på kjærlighet og fattigdom. Dette veldig typisk Hamsun.

Knut Hamsun - forfatterportrett

Knut Hamsun ble født i Lom i Gudbrandsdalen i 1859. Da han fylte 9 år, flyttet Knut til onkelen sin og bodde der da han var en vanskelig tid for familien.

Senere bodde knut i Vaterland som ligger i Kristiania. Vaterland var en fattig bydel. Her opplevde han en vond tid, og det var denne opplevelsen som førte til at han skrev romanen ”Sult”(som kom ut 10 år senere), og det ble hans litterære gjennombrudd.
Han flyttet senere til Hamarøy, og deretter til Nørholm hvor han kjøpte seg en gård. Her levde han resten av hans liv(huset er i dag et museum).
Han fikk nobelprisen i litteratur i 1920.
Knut Hamsun støttet nazistene, og ble derfor tiltalt for landssvik, men ble frikjent pågrunn av sin høye alder.
Hans mest kjente litteraturverker er: ”Sult”-1890, ”Mysterier”-1892, ”Pan”-1894, en roman om naturmenneske løytnant Glahn. Han hører ikke til en borgerlig verden, natur- og kjærelighetsmystikk., ”Victoria”-1898, erotikk og klasseforskjell, ”Markens Grøde”- som han kom ut med i 1917 og dette var romanen han fikk nobelpris for, hans mest kjente verk. Knut Hamsun skrev ikke bare romaner, men skrev også dikt, noveller og skuespill.
Knut Hamsun døde 1952, 93 år gammel.

Siv vs Jens

Siv Jensen. Hennes retoriske egenskaper er selvfølgelig gode. Hvis jeg bruker Siv Jensens tale i FrPs landsmøte 2011 som eksempel, så er det første hun gjør å skape kontakt med tilhørerne. Hun passer på å bygge masse patos i begynnelsen. Altså hyller hun folket og gjør det klart at hun støtter dem. Dermed setter hun i gang en emosjonell følelse blant tilhørerne.
Jensen bruker veldig mye gjentakelse i sine taler. Hun liker å fremheve budskapene på en klar måte og gjentar dem flere ganger. Siv er en politiker som går hardt ut og virker veldig handlekraftig. Ved dette følger også et talende og solid kroppsspråk. Det er tydelig en stor dominans med patos i talene hennes. Hun påpeker ofte store svakheter i samfunnet og i systemene. Dette setter dermed i gang masse følelser. Etter det jeg vet, er Siv kanskje den beste retorikeren når det gjelder patos. Hun får litt større problemer når det kommer til logos. Når det gjelder etos, kommer det an på folket. I følge Dagbladet i 2009, var det hele 58 % av befolkningen som mente Siv egnet seg minst som statsministerkandidat. Personer med sympatier for jensen vil derimot rangere henne skyhøyt.


Jens Stoltenberg er nok den politikeren med mest etos. Rett og slett fordi han er statsminister. Han har skarpe replikker, og er svært saklig i motsetning til Siv. Han viser hele tiden stålkontroll og skaper trygghet blant folket. Talen til Jens i forbindelse med terrorangrepet på Utøya, viser hvordan han skaper følelser og varme. -«Jeg kjente flere. En av dem var Monica. I rundt 20 år jobbet hun på Utøya. For mange av oss var hun Utøya. Nå er hun død. Skutt og drept mens hun skapte omsorg og trygghet for ungdom fra hele landet»-. Legg merke til at han bruker ordene død, skutt og drept. Dette er brutale ord, som ikke pakker inn det som har skjedd, men viser katastrofen i sin sanne grusomhet. Her er det masse bruk av patos. Jens bruker enkle og presise begreper når han omtaler hendelsene fra Utøya. Dette er typisk Stoltenberg, mens andre ville bukt et mer poetisk språk og mindre konkrete beskrivelser.

Problemstilling - særemne

Min problemstilling er å sammenlikne boka Hodejegerne av Jo Nesbø med den filmatiserte versjonen. Jeg vil se etter likheter og ulikheter, og gå spesielt inn i hvorfor filmen er så ulik fra boka.

Diktets aand

Oppgave 1.
At diktet er et metadikt betyr at diktet handler om et dikt.

Oppgave 2.
Første strofe forteller om at diktet kan forklare det som man ikke kan sette ord på, selv i det rikeste språk.

Oppgave 3.
Den frigjorte tanken er at den bodde i sjelen før livet ble til. Dette er heite saker, så heit at malm smelter. Det er så mye liv og så mye tankekraft! Ordene blir ofte gjemt i diktets handling. Me kommer fram i diktets ånd.

oppgave 4.
Det vesentlige ved duft er at det er noe som skal lukte godt, og man ser det ikke.

Oppgave 5.
Ånden i diktet, altså tankene som forfatteren har presset inn i diktet kan gå fra person til person, og på en eller annen måte "gjenfødes"




Sammenlikning mellom "Mig Selv" og "Diktets Aand":

Hvis vi sammenligner Mig Selv med Diktets Aand, ser vi at utgangspunket er helt annerledes. Henrik Wergeland skriver omtrent det som faller han inn. Han er mye mer spontan, og har mindre gjennomtekte strofer enn Johan Sebastian Welhaven har i "Diktets Aand". Diktets Aand har en dyp og meningsfull betydning i hver setnig.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland hadde stor interesse for det nasjonale. Dette kommer til syne i den sentrale rollen han hadde blant patriotene.

Wergeland viste meget engasjement for politikk og andre fuider og prosesser han tok del i. Han interesserte seg også for folkemusikk og folkediktning.

Henrik Wergeland hadde stor betydning for ettertiden grunnet hans sagaoversettelser.

Hans viktigste verker er som følger: Den første diktsamlingen er Digte, Første Ring fra 1829. Denne handler om hans forhold til Hulda Malthe som i diktene blir kalt Stella. Av andre kjente verk må nevnes det enorme verket "Skabelsen, Mennesket og Messias" (1830), Digte, Anden Ring (1834), Jøden (1842) og Jødinden (1844)

Interessante lenker: -http://www.bt.no/meninger/kommentar/landro/article603388.ece

Håvard og Fredrik